VERDILØS DESIGN?

“DESIGN ER IKKE NOE I SEG SELV”*
 

… OG VI ER ALLE DESIGNERE

Tradisjonelt sett har design blitt plassert i grenselandet mellom kunst og håndverk, men blir i stadig større grad benyttet som et strategisk verktøy for å øke salget, der designbegrepet er blitt opphøyet til noe som har stor verdi i seg selv.

Et produkt eller konsept blir hverken bedre eller dårligere ved å beskrives som “design”.

Danske Per Mollerup,( f1942) beskriver i boken “Design er ikke noe i seg selv” design som «uforming av menneskeskapte bruksgjenstander» og designprosessen som en problemløsende prosess. «Problemet» er oppdragsgiveren, designet er svaret. *

Hvordan et produkt løser en oppgave kan si noe om kvaliteten på designet. I hvilken grad løser den problemet, og innenfor hvilke rammer?


 


TILBAKE TIL  PROSESSEN

Det vi kaller Slow Design blir ofte fremstilt som en motsetning til «vanlig» design, men det trenger det selvsagt ikke å være. Slow design kan da også være en rekke ulike ting, men en fellesnevner kan kanskje sies å være et ønske om å roe ned profitt, effektivitets- og forbruksjaget.  Innen slow bevegelsen legges det vekt på hele prosessen fra ideen blir født til produktet er «brukt opp».  Hensyn til etikk, miljø og velferd for mennesker og dyr er viktig. Historie og opprinnelse for produktet gis verdi i seg selv.

Det innebærer for eksempel et ønske om at formgivere, håndverkere eller produksjonsarbeidere som jobber med å fremstille produktene skal ha gode vilkår. Råmaterialer skal dyrkes eller fremskaffes på en skikkelig måte uten bruk av skadelige kjemialier. Ved å involverer forbrukerne i prosessen får de også ansvar når de velger å kjøpe et produkt ved å forvalte verdien produktet representerer. Det kan for eksempel innebære og ta vare på det slik at det varer lenge, og avhende det på en god måte den dagen man ikke lenger har bruk for det, eller eventuelt produktet er brukt opp.  

Dette er ikke nytt og egentlig ikke noe slow bevegelsen har funnet opp, men i dagens forbrukersamfunn er det sørgelig glemt. Det burde være normen, men mange av de tidligere tiders gode verdier synes tapt under kravet til stadige effektiviseringer. Innsparinger og profittjag har tatt over som måleparametre, og man ender opp med å jage igjennom de leddene i prosessen som ikke bidrar til å innfri kravene ift disse målene.  I fremtiden håper jeg vi i større og større grad vil se at prinsipper som i dag er knyttet til slow bevegelsen vil være en selvfølgelig del av folks vurdering av design.

* Per Mollerup (1988). Design er ikke noe i seg selv. Oslo: Norsk Form