Click here for english version

Denne høsten har vi satt opp et lysthus av gamle vinduer i hagen, og mitt mål var å ferdigstille det til den mørkeste dagen i året.  Å innvie et lysthuset den dagen solen snur og vi igjen går mot lysere tider, stod for meg som en fin måte å markere vintersolverv på. 

LYS ER LIV

I går var årets mørkeste dag, det vil si den dagen i året hvor solen står lavest på himmelen. Den var såvidt innom før den forsvant i mørket igjen.
Jeg har lært meg å like mørket, men jeg elsker solen. Astronomer anser vintersolverv for å være den første dagen i vinteren. Nå gleder jeg meg over at den mørke høsten er over, at vinteren er i gang, og at solen for hver dag deler litt mer av sin lyse stråler med oss.

SOLSNUDAGEN

Mennesker på den nordlige halvkule har i uminnelige tider markert solens "gjenfødelse" ved vintersolverv. 
Lenge før kristendommen feiret man vintersolverv, og dagens kristne julefeiring har tatt opp mange elementer av de ulike kulturenes lysfester. De norrøne vikingene kalte det Jól (midtvinterblot).  Kelterne feiret Yule (som betyr hjul som i hellig sirkel/naturens kretsløp). Druidene tente store bål for å feire solens tilbakekomst. Romerne hadde også sin lysfest "Saturnalia" til ære for Saturn. Og jødene feirer hanukká, på denne tiden av året. 
Felles for alle kulturene var at det skulle være en feiring av håp, håp om lysets og varmens tilbakekomst i den mørke, kalde tiden.  Og man skulle kjenne på gode følelser som fred, toleranse, kjærlighet og glede.  
I en tid hvor ideologier og religioner skaper mye angst og uro, synes jeg det er fint å tenke på alt det som forener. Lys er liv, og uavhengig av kulturell tilhørighet og religion, er vi alle avhengige av solen. 

En god jul ønskes deg, uansett hvilken religion (eller ikke) du tilhører.  

Kilder: Juleskikkenes opprinnelse; publisert i Stavanger Aftenblad 12.november 2009.
 http://trolliord.webs.com/vintersolvervyule.htm

PS: Mer om glasshuset kommer senere.