“Still dere bestandig spørsmålet: Hva trenges for å leve et meningsfullt liv, og legg merke til: Jeg sier et meningsfullt, ikke et lykkelig liv”

 

Arne Næss var den naturelskende, lekne filosofen som gjennom bøker og undervisning, men først og fremst gjennom sin livsstil var et stort forbilde og en inspirasjonskilde for miljøentusiaster over hele verden.  Mest kjent som grunnleggeren av dypøkologien hvor den grunnleggende tanken er et at mennesket ikke står over, men er en del av  naturen, av helheten. At ethvert levende vesen har egenverdi, og ikke kun utifra hvilken verdi det har for mennesket.

Arne Næss selv var opptatt av å formidle at dypøkologien er en tenkemåte. En korreksjon til dagens livsfarlige og uforpliktende tankeløshet. Et moralsk alvor basert på vitenskap og analyse. Kjerne i dypøkologien er derfor en holdning! Og en forpliktelse.

Mens Næss sa at et et meningsfullt liv ikke nødvendigvis er et lykkelig liv mente han allikevel at at livskvalitet var avgjørende.  Å skape sin egen livskvalitet stiller krav til tenkning. Den utviklingen vi støtter må orientere seg mot en forbedring av livsforholdene på jorden.

Trivsel øker også med aktivitet og utfoldelse. Livskvalitet er ikke noe endelig bestemt, en norm som kan måles. Men Næss benevnte livskvalitet og livsglede som to sider av samme sak, og mente at uten “gnist”  og lystfølese ble livet fattig. En varig kultur forutsetter nemlig både trivsel og gnist.

At menneskene i motsetning til dyr og andre levende vesener har evnen til å styre og forandre vår skjebne er vesentlig.  Meningen med livet er å gi livet mening.

Meningen med livet er å være aktive på en måte som tilfører oss og andre mennesker større livskvalitet.

Trivselen og dermed meningen med livet er i dag truet, mente Næss. Flere og flere mister kontakten med hva det vil si å være menneske. Vårt fokus på ting, og stresset som følger av det fjerner oss fra menneskeligheten. Vi mister troen på oss selv og stenges inne i det han kalte en kunstig livsform, hvor vi blir umennesker fordi vår evne til å ta inn over oss vår egen og ikke minst andre menneskers menneskelighet reduseres.

Mye av den filosofiske arven etter Arne Næss går rett i margen på det jeg anser som essensen i Slow Design bevegelsen. Kanskje kan det fremstå som et paradoks alle den tid begrepet Design innebærer et fokus på ting. Og kanskje vil mange innvende at det blir en overfladisk sammenligning. Likefullt kommer vi ikke unna det faktum at vi i stor grad styres av tingene vi omgir oss med, og vi klarer oss heller ikke uten ting.

Å bruke vår evne til å tenke også som forbrukere, og  sørge for å velge de tingene som gjør minst mulig skade og gir mest mulig glede, for oss selv og for omgivelsene.

Da kan også dét bli et skritt på veien til et mer meningsfullt liv.

Kilder:

Arne Næss: Fremtidens tenkemtåte (Kulturverk 21.06.2012)
David Rothenberg: Arne Næss: Gjør det vondt å tenke? (Cappelen Damm, 2009)
Gunn Wilberg: De dypere ting og lommerusk-fornuften. Intervju med Arne Næss
Gunnar Breivik: Arne Næss 1912-2009 (NIH 14.01.2009)

Photo: www.wildpoject.org