« For nå kommer du og jeg og dompapen « ….

Når den første snøen faller på hytta vår nynner jeg på den rare lille barnesagen til Alf Prøysen. Da kan både jeg og barna bli sittende i vinduet og kikke på fuglene som koser seg med frøene vi har fylt opp på fuglebrettet.  Det er fint.

Når dompapen kommer jubler vi litt. Hver gang. Den er et lite førjulstegn. Dompapen er nemlig ikke så synlig om sommeren. Da trekker den inn i skogen for å hekke, men når snøen kommer blir det vanskeligere å finne mat og da stikker den mer enn gjerne innom fuglebrettet.

Dompapen tilhører finkefamilien. Hannen er lett å kjenne igjen med sitt røde bryst og blåsvarte hette på hodet. Det er også av det den har fått sitt navn, ikke fordi den er så dum, men fordi den minner om en pave (dom av kateral, pap av pave). Hunnen har ikke rødt, men gråbrunt bryst, men ellers de samme tegnignene. Dompapen liker seg best i nåle og blandingsskog