broderi...

Tekst: Heidi Bjørnsdotter Thorvik og Marianne Vigtel Hølland
Foto: Marianne Vigtel Hølland

Broderi eller prydsøm er nyttesømmens motstykke. Med det formål å forskjønne tekstilen. Den har derfor vært et overskuddsfenomen som demonstrerte rikdom og velstand. På 1600 tallet var det hovedsakelig menn som broderte, organisert i laug. Etterhvert ble brodering ansett å være en fin syssel for fine fruer i de øvre sosiale lag, og derfra utviklet broderikunsten seg gradvis til å bli et håndverk først og fremst for kvinner.*

For bare to generasjoner siden kunne alle kvinner brodere. Man broderte på duker og servietter, sengetøy, putevar, kjøkkenhåndkler og klær. Man broderte familiemonogrammer eller initialer. Blomster eller annen dekor var også vanlig. En måtte regne med å bli vurdert etter evnen til å lage vakre broderier. Slik ble monogrammene familiens visuelle symbol på deres historie og verdier. Festet til duker og lommetørkler, sting for sting.

Det er et morsomt tankesprang å trekke en parallell fra datidens broderier til hvordan mange i dag bruker ulike merkevarer for å markere sosial tilhørighet og vise hvem de er.  Merkevareprodusentene bruker enormt mye ressurser på å bygge verdier og sosiale referanser inn i markedsføringen som et ledd i salgsstrategien. Slik skiller man ellers like produkter fra hverandre, og blir lagt merke til i den rette målgruppen.

Om enn i en annen målestokk så er dynamikken ikke helt ulik den som oppsto rundt familienavnene i gamle dager.  Kanskje har du gamle “familiemerkevarer” liggende? Tenk på det neste gang du tar frem sengetøyet du arvet..

* Kilde: Edith Skjeggestad, Norsk Trikotasjemuseum