“Why do you stay in prison, when the door is so wide open?”
― Rumi

For mange år siden var jeg i et selskap hvor vertinnen ba alle gjestene skrive ned kun ett ord på en lapp. Ordet skulle være et ord som var viktig for oss, noe vi lenget etter eller noe som hadde preget oss, men det skulle også være intuitivt og det første ordet som falt oss inn. Jeg skrev ordet RO. Jeg vet ikke hva som fikk meg til å skrive akkurat det ordet akkurat da, men jeg brukte litt tid i etterkant til å reflektere rundt det. Det gikk opp for meg at jeg hadde et sterkt behov for mer ro i livet mitt, og dette var noe jeg selv måtte ta ansvar for. På mange måter var det en beskjed til meg selv fra meg selv jeg skrev ned på den lappen.

Nå er ikke tiden for selskapsleker, men et nytt år en mulighet til å gjøre opp status. Reflektere rundt retningen livet ditt tar, og vurdere om det er i tråd med hva du ønsker eller kjenner at er riktig for deg. Kanskje kjenner du på et ønske om mer tid? Tid til å lese, gå turer, reparere i stedet for å kjøpe nytt? Eller kanskje var det nettopp tid du fikk i 2020, men så ble det ikke slik du hadde trodd allikevel fordi roen ikke fulgte etter?

Her er hva jeg har lært;
1: man snakker ofte om TID som kommer, og TID som går, det gjør deg til en passiv mottaker i tidens strøm. Men jeg ser den mer som en kilde. En kilde du selv øser av. Jo raskere du øser, jo mer tid renner ut. Tett igjen alle små hullene i ditt øsekar. Hull som gjør at du må øse raskere (enten det dreier seg om tid brukt på tv serier, sosiale medier, eller om du takker ja til for mye som egentlig ikke er viktig for deg) og bruke tid på ting som tar fokuset vekk fra det du egentlig ønsker deg.

2: Du kan ikke finne RO, - du må skape den selv! For meg er det ikke lett, hverken å øse langsommere eller å skape ro. Det er en mental øvelse like mye som det er fysisk, men jeg jobber med det hver dag. Jeg holder fokus på det overordnede målet mitt, å leve litt langsommere og med mer intensjon og ro i de tingene jeg foretar meg. Og måten jeg gjør det på er å rydde plass til de små enkle ritualene i hverdagen som støtter opp om det. Jeg gjør mine øvelser i takknemlighet hver morgen, mens jeg vasker søvnen ut av øynene, jeg nyter den første kaffekoppen, og tenner ofte lys i mørketiden, jeg hilser på månen eller solen hvis de er tilgjengelig for meg, jeg går tur i skogen med hunden min og puster inn energien fra trærne, - og om kvelden villstrikker jeg. Dette er mine hverdagsritualer. De krever ikke mye, men de holder meg på plass i min egen langsomhet, og i den roen som er nødvendig for meg.
Så er min intensjon for 2021, og gå enda dypere inn i langsomheten, og jeg håper å kunne dele mer, og på den måten inspirere flere til å skape sin egen nødvendige ro og langsomhet i hverdagen.

Jeg håper det kan være til inspirasjon når du setter intensjoner for ditt år. Vi lever tross alt i mulighetenes tid.