BLOMSTERBØNDENES HAGETIPS

På en iskald dag i April, med snø i lufta møtte jeg jentene som står bak det fantastiske konseptet "Blomsterhagen på Abildsø". Vi snakket om jord, blomster, insekter, økologi, og gleden over blomster. Her deler jeg noen av blomsterbøndenene gode tips til  hva du bør gjøre nå på våren for å nyte en frodig, blomstrende hage gjennom i sommeren. 

 

MED NATUREN på laget

"Vi tror på samarbeid, ikke dominans. Når vi skal skape blomster må vi jobbe sammen med naturen. Vi utvikler vennskap og gode relasjoner til alle deler av naturen. Veps, bier, snegler de er alle en del av det vi må forholde oss til, og ikke nødvendigvis kan styre. På den måten tror vi at vi skaper blomster som fortsatt har naturens storhet i seg, slik at folk kan gjenkjenne det også i en enkel blomsterbukett."

 

Ettersom jeg snakker med byens blomsterbønder er det selvsagt blomster vi snakker om.  Anja Bruland og Ida Tindeskog heter de to ildsjelene bak Blomsterhagen på Abildsø. 
Anja er utdannet økoagronom, produksjonsgartner og blomsterbinder, Ida er anleggsgartner (og skuespiller).  Blomsterhagen på Abildsø har siden begynnelsen i 2009 utviklet seg til å bli en helårsbedrift som driver både salg av blomster, selvplukk og kursvirksomhet.

De har en pasifistisk dyrkningsfilosofi til livet i blomsteråkeren.  Her drepes ingenting med overlegg. Blir noen planter angrepet av lus sprøytes de ikke, i stedet brukes det tid på å observerer hvordan planten klarer seg. Blir den svekket kan de sette inn tiltak for å styrke den slik at den kommer seg igjennom angrepet. Slik oppdrar de sterke robuste planter, som vil klare seg selv.

Ida og Anja jobber med hjertet og har et personlig forhold til alle sine planter, og de deler gjerne av sin kunnskap og glede til egendyrkede blomster og oppfordrer alle som har anledning til å sette av litt plass i hagen kan til snittblomster. Dersom du planlegger litt nå på våren, kan du ha tilgang til friske blomster hele sommeren.  Her er noen av deres råd til hva du kan ta tak i nå. 

 

For å finne ut hva slags jordsmonn du ha der du bor kan du ta "rulletesten" på jorda di. Dersom du kan rulle en pølse av litt fuktig jord i hagen din har du typisk leirjord i følge Ida. Det er den mest utbredte jordtypen sentralt på østlandet. 

For å finne ut hva slags jordsmonn du ha der du bor kan du ta "rulletesten" på jorda di. Dersom du kan rulle en pølse av litt fuktig jord i hagen din har du typisk leirjord i følge Ida. Det er den mest utbredte jordtypen sentralt på østlandet. 

1: JORDA

En viktig betingelse for plantenes trivsel er jorda, men den får ofte altfor lite oppmerksomhet. Det er fra jorda røttene henter næring, og sammen med vann og lys er det det viktigste vekstgrunnlaget for enhver plante. God næringsrik jord er full av mikroliv. Bakterier, meitemark og insekter.   


Hva slags jord er det der du bor? Sentralt på østlandet er det mye leirjord, den kan være tung og vokse i for mange planter. Da kan det være lurt å sørge for at du tilsetter kompost som gir mer luft til jorda. Er det sandaktig jord der du bor kan du tilsette tyngre og mer næringsrik jord . Slik kan du balansere det utgangspunktet du har og gi plantene dine optimale vekstforhold.
Har du behov for å tilsette gjødsel er hønsegjødsel et godt og miljøvennligalternativ, om du da ikke er så heldig å bo i nærheten av en gård eller stall. 

Det viktigste å presisere sier Ida, er imidlertid at det ikke trenger å være så hokus pokus. Det er utrolig hva som kan vokse og gro også i dårlig jord, men litt jordbearbeiding hvert år får du og plantene igjen for. Det viktigste er å kose seg med hagen. Ikke se "alt som skulle vært gjort" og kanskje tillate litt ugress, så ikke hagen blir enda en stressarena

2: STELL AV PLANTER

Hvor mye jobb du ønsker å legge opp til er litt opp til deg og hva slags planter du velger. Mange legger duk rundt plantene for å hindre at ugresset tar overhånd, andre foretrekker å plante tett i tett så ugresset ikke får plass.  Ida forteller at det å plante særlig snittblomster tett i tett kan være en god ide fordi de da må strekke seg for å få lys. Da får man lange flotte stilker som gjør seg godt i buketten. Andre tips for å unngå ugress er selvsagt å plante gode bunndekkere. De kan også egne seg som fyll i buketten.  

Når du nå har sørget for at plantene dine har fått god jord er det viktig å sørge for riktig mengde vann. (Et gartnertips fra Anja til deg; fest en pinne til vannslangen så får du bedre styring på vannstrålen ). 

Planter du i kasser og potter på balkongen så må du sørge for å gi plantene de forholdene de trenger. I større bed får man mer hjelp fra naturen, men også her må du sørge for nok vann, spesielt rett etter planting og i perioder med tørke.  


3: Hvilke blomster skal DU velge? 

For å ha god tilgang til bukettblomster gjennom sommeren er det lurt å tenke på at vi i en vakker bukett trenger både en "ballerina" som kan spille hovedrollen i buketten og fyllplanter som bygger opp under stjerna, forteller Ida.  

Gode "ballerina" blomster kan være for eksempel tulipaner og andre løkblomster om våren, peoner i juni, og georginer i juli og august. Valmuer, akeleie og løvemunn er også fine snittblomster som blomstrer til ulike tider i hagen.  Gode fyllplanter kan være urter som mynte, oregano og ulike løvbusker. Og husk at et bed som blomstrer gjennom hele sesongen ikke bare gleder deg selv, men også  sommerfugler, bier og andre insekter.

 
Foto: Blomsterhagen på Abildsø

Foto: Blomsterhagen på Abildsø

 

 

4: ERFARING EN LANGSOM OPPLEVELSE 

Å jobbe i hagen er en langsom opplevelse. Det kan være fysisk tungt arbeid, du blir skitten, svett, noen ganger våt og kald.

Ida understreker at det viktigste å huske på når du jobber med hagen, er dine egne erfaringer. For hvert år du har jobbet med plantene dine, enten det er en kasse på balkongen, eller i en stor hage så har du dannet deg noen erfaringer. Hvor kommer solen først? Hvor tar vinden mest? Har du skyggefulle deler hvor solen aldri kommer helt til?  Hvor smelter snøen sist. Alt dette har betydning for hva som vil trives der. Og husk at plantene er jo også levende vesener, de kan plutselig overraske. Å betrakte plantelivet på nært hold. Hvordan de første knoppene sakte presser seg frem fra jorda, og vokser opp til å bli kraftige struttende planter. Hvordan en sped blomsterknopp langsomt folder seg ut i full blomst. Belønningen kommer i puljer gjennom sommeren ettersom de ulike blomstene modnes og blomster. Planlegger du rett har du glede av ekstremt kortreiste snittblomster fra tidlig juni til sent i september.  

 

LYST TIL Å LÆRE MER?

Hvis du ønsker å lære mer om temaet kan du melde deg på noen av kursene til Blomsterhagen på Abildsø. Nå på våren har de en serie dyrkningskurs som tar for seg hvordan du jobber med jorden og tenker komposisjon av buketter. 
Les mer om Blomsterhagens kurstilbud her. 

I august skal jeg i samarbeid med Anja og Ida skrive en artikkel med deres tips om hvordan du lager viltre vakre buketter av snittblomstene dine.