NATURKUNST

HVA ER LAND ART?

Å skape naturkunst kan være en lek med former, men det kan også være stillhet, dyp kontakt og nærvær. Det er å skape noe i naturen med naturens materialer, fremheve det som allerede er vakkert, ved å legge små mønstre, former eller spor i landskapet. Det er forgjengelig kunst, vinden, vannet, været og tiden vil sørge for at det er i evig forandring og forvitring. Vi skaper, vi mottar, vi gir, vi overgir - slik alt foregår i naturens evige kretsløp. Det kan være en måte å gå dypere inn i naturen på, eller en anledning til å stoppe opp og se verden på nytt. Å skape av og med naturen gjør oss til deltakere i en større samtale – en samtale som mennesker til alle tider har deltatt i for å forstå og ære naturen.

Formenes symbolikk

Spiralen er bevegelse. Den er livets hellig rytme, et løfte om vekst og forvandling. Dens form går igjen i sneglehus og i galakser, i virvler av vann og i spirens vekst. Å ære den minner oss på at alt er i bevegelse, og at tiden er syklisk.

Sirkelen er helhet. Den samler, rommer og beskytter. Sirkelens form er solens og månens. Den er årets gang, og ringer i vann. Å lage sirkler i landskapet er å åpne opp rom  –  for tilstedeværelse, for stillhet, for fellesskap.

Labyrinten er reisen. En vei innover, og en vei utover. Den inviterer til å vandre, til å miste retningen og til å finne tilbake igjen. Labyrinten er et bilde på indre søken. Når vi skaper en labyrint speiler vi både landskapet rundt oss og vårt eget indre.

Portalen er en åpning mellom verdener. En overgang – fra det kjente til det ukjente, fra ytre vandring til indre reise. Når vi går gjennom den forvandles vi og kan aldri gå tilbake. Vi har gått over terskelen til et annet rom, et annet nærvær.

Varden er et tegn, et punkt å feste blikket på. Den peker oppover, men er bygget av jordens materiale. Slik binder den himmel og jord, menneske og landskap, det forgjengelige og det evige. Å legge stein på stein er å bygge balanse. Hver stein må hvile støtt for å tåle vekten av den neste - slik vi også må balansere mellom tyngde og letthet, mellom det jordnære og det himmelvendte. Et lite monument av balanse - og et tegn av takk.

Land Art som rituale

Å skape i naturen kan være et rituale i seg selv – et rom for undring og for takknemlighet. Portaler og varder, sirkler og spiraler, helhet og bevegelse, møtepunkter mellom det indre og det ytre. Formene er symboler som kan åpne oss, ikke bare mot naturen rundt oss, men også mot vår egen indre natur. Det er å gi kroppen erfaringer av overgang – å tre inn i et øyeblikk av undring, - og ut igjen med et spor av forvandling. Gjennom formene gir vi noe tilbake til naturen, vi løfter energien på stedet, vi fremhever skjønnheten og kjenner på tilhørighet.  Det vi lager forsvinner, men selve handlingen blir en gave.

Og når verkene etter hvert blir tatt av regnet, vinden og tiden – minner de oss om forgjengeligheten som også er en del av livet. Slik blir kunsten en gave til stedet,  en hyllest til det som alltid omgir oss.Det kan brukes som en rituell praksis, og for å minne oss om at mennesket ikke står utenfor naturen, men er vevd inn i den.