å rydde seg inn til essensen

ROM I BRUK

Mange prosjekter tar tid.

Ofte finnes det både kunnskap, erfaring og sterke visjoner fra start.
Likevel er det uklart hva som faktisk vil frem.
Ikke alt som er viktig, er essens, og ofte kan en stor del av arbeidet består i å bli klar over hva som er essens og hva som fyll.
Legge til side det som er sant, men ikke nødvendig. Tåle at noe må vente, selv om det har verdi.

Dette er vanskelig for mange.
Å begrense seg kan oppleves som tap, eller som å gjøre seg mindre.
Særlig når man bærer mye kunnskap.

Noen ganger holdes rommet ved å bli værende i det uavklarte, til det som bærer mest trer tydeligere frem.

Over tid skjer det alltid en forskyvning.
Essensen viser seg ikke som et svar, men som en ro.

Da blir det mulig å gi form.
Ikke til alt.
Men til det som er nok.

Mange av prosjektene jeg arbeider med tar lang tid.
Ikke fordi de mangler retning, men fordi de rommer for mye til å formes raskt.

Ofte finnes det både kunnskap, erfaring og sterke visjoner fra start.
Likevel er det uklart hva som faktisk vil frem.
Ikke alt som er viktig, er essens.

En stor del av arbeidet består derfor i å rydde.
Legge til side det som er sant, men ikke nødvendig.
Tåle at noe må vente, selv om det har verdi.

Dette er vanskelig for mange.
Å begrense seg kan oppleves som tap, eller som å gjøre seg mindre.
Særlig når man bærer mye.

Rommet holdes ved å gå saktere enn ambisjonen tilsier.
Ved å bli værende i det uavklarte, til det som bærer mest trer tydeligere frem.

Over tid skjer det en forskyvning.
Det som før var mange stemmer, samler seg.
Essensen viser seg ikke som et svar, men som en ro.

Da blir det mulig å gi form.
Ikke til alt.
Men til det som er nok.