OM Å SKAPE ROM FOR SEG SELV
- PÅ INNSIDEN AV DEN YTRE VERDEN
Begrepet interiør stammer fra latin interior (det indre) som et komperativ av inter (mellom). Det betegner det som er i mellom omsluttende elementer. Det som er mellom det ytre og det indre. På innsiden av den ytre verden, som det siste laget mot huden.
ROM SOM GIR NÆRING TIL SJELEN
En fjellhytte er et sted vi oppsøker for å finne hvile, ro og knytte enda tettere bånd til naturen. Hvilke materialer trekker vi med oss inn i et slikt rede? Det har stor betydning for evnen til å finne ro. For meg er det helt selvsagt at det er naturnære materialer, minst mulig behandlet, helst skaffet lokalt, gjerne gjenbrukt som gir mest mening. Treverk, og ull, stein og betong. Materialer som lever, puster, forteller om levd liv, og med evne til å ta imot enda mer liv.
Natur fra innerst til ytterst. Jeg vil alltid søke å innrede skånsomt, med materialer som puster, som lever og snakker til meg.
Lag på lag, år for år utvides fortellingen om en selv i slike omgivelser. Slik skaper man rom for å bare være, rom som hjelper en å ta imot øyeblikkene, falle på plass i seg selv. I slike omgivelser kan man akseptere, og kanskje tilogmed lære seg å elske at alt i livet er perfekt uperfekt akkurat slik det er ment å være.
Et sted som tåler og eldes, slites og grånes med sine mennesker genererer ingen ønsker om stadige fornyelser eller “modernisering i takt med årets trender”. Derimot kan det føre til en langvarig kjærlighet, og en dyp takknemlighet for at man har fått lov til å lande der fra tid til annen.
For at det rommet som er skapt mellom noen vegger, også har skapt et trygt rom inne i en selv.
