Menneskenes sameksistens med naturen er et gjennomgående tema for kunstneren Danutas Haremskas virke.

Jeg var i ferd med å lage en presentasjon av henne da verdenssamfunnet knelte under vekten av et bittelite virus. Jeg hadde gleden av å møte Danuta da hun var en av kunstnerne som stilte ut verk og holdt en Artist Talk på “Craft your Identity “ under Oslo Design Fair og det var i denne forbindelse jeg skulle skrive om hennes kunst.

Det sies at Danuta ikke egentlig beskriver naturen gjennom sin kunst, men etterligner naturen for å holde den opp som et speil for oss. Intrikate mønster, forvridde streker, møysommerlig, tidkrevende, naturlige, men på samme tid kunstige etterligninger.

“Ofte bruker jeg en metaforisk tilnærming i prosjektene mine, og et gjennomgående tema er eksistens. Det som har hatt spesielt stor plass i mine refleksjoner er ulike overlevelsesstrategier.”

Line Ulekleiv, kaller det “historier om vekst og ivaretagelse”, og beskriver hvordan mennesket har vært besatt av avkastning og holdt naturen i et jerngrep.

Jeg har brukt lang tid på denne artikkelen. Ikke fordi det var så vanskelige å forstå eller beskrive Haremskas kunst, men fordi jeg innså at hennes arbeider berørte meg på et dypere plan enn jeg klarte å sette ord på.

Jeg kjente på en uro, en følelse av ensomhet eller forvarsel om fortapelse. Jeg lette etter en måte å formidle denne følelsen.

… og så endret verden seg.

Dramatisk

Og i perspektiv av denne, vår nye ukjente verden ble det åpenbart for meg hva jeg så i Danutas kunst; Naturens overlevelsesinstinkt er sterkere enn menneskets evne til å ødelegge. Naturens tidsregning er ikke lik menneskets, naturen står i sin egen tid, og med den tiden vil den balansere seg selv, - til tross for menneskehetens ødeleggelser. Naturen har det ikke travelt, det er det mennesket som har.

Nauren følger sin syklus, slik den alltid har gjort, - der alt blir født, dør og gjenoppstår.

Haremska minner oss på dette. Hennes kunst er øvelser i å hjelpe oss, menneskene tilbake til naturen.

Så hvor etterlater det oss?
Hvordan forholder vi oss til sameksistens, vekst og overlevelesesstrategier i denne nye verden? Når karantenene løses opp i verden, og vi igjen kommer ut av våre hus og leiligheter. Kan vi begynne å forholde oss til naturen som om vi er en del av den?

Forstår vi mer nå?

Kilder:
haremska.wordpress.com

Tekster av Line Ulekleiv, og Hege Lyseth fra kunstkatalogen Growing.
Kunsthøgskolen i Oslo (KHIO)

Alle bilder tilhører Danuta Haremska og er gjengitt med tillatelse.

Les mer om Haremskas deltakelse på Craft your Identity her