SAMEKSISTENS
ABSENT: installasjon papir. Danuta Haremska
Menneskenes sameksistens med naturen er et gjennomgående tema for kunstneren Danutas Haremskas virke.
Jeg var i ferd med å lage en presentasjon av henne da verdenssamfunnet knelte under vekten av et bittelite virus. Jeg hadde gleden av å møte Danuta da hun var en av kunstnerne som stilte ut verk og holdt en Artist Talk på “Craft your Identity “ under Oslo Design Fair og det var i denne forbindelse jeg skulle skrive om hennes kunst.
SEEDED 2
Haremska bruker kun naturmaterialer i sin kunst. Disse spirene er laget av papir, som en gang har vært levende trær. Hun spør seg om det finnes en slags hukommelse i papiret, fra livet som tre. Kan prosessen reverseres?
Kan papiret gå tilbake - bli et levende tre igjen?
Det sies at Danuta ikke egentlig beskriver naturen gjennom sin kunst, men etterligner naturen for å holde den opp som et speil for oss. Intrikate mønster, forvridde streker, møysommerlig, tidkrevende, naturlige, men på samme tid kunstige etterligninger.
“Ofte bruker jeg en metaforisk tilnærming i prosjektene mine, og et gjennomgående tema er eksistens. Det som har hatt spesielt stor plass i mine refleksjoner er ulike overlevelsesstrategier.”
Line Ulekleiv, kaller det “historier om vekst og ivaretagelse”, og beskriver hvordan mennesket har vært besatt av avkastning og holdt naturen i et jerngrep.
Growing, installation paper thread.
Kan menneskeheten vokse gjennom å lære av naturen? Haremskas arbeider kan også erfares som utforskninger i naturbevissthet.
Jeg har brukt lang tid på denne artikkelen. Ikke fordi det var så vanskelige å forstå eller beskrive Haremskas kunst, men fordi jeg innså at hennes arbeider berørte meg på et dypere plan enn jeg klarte å sette ord på.
Jeg kjente på en uro, en følelse av ensomhet eller forvarsel om fortapelse. Jeg lette etter en måte å formidle denne følelsen.
Honouring Bombyx mori
Kokongene er silkelarvenes bolig. Disse kokogenen er laget som en hyllest til silkelarven, en erstatning for alle kokongene fratatt dem i menneskets evige hunger etter vakre silkestoffer.
Spunnet av Haremskas eget hår.
… og så endret verden seg.
Dramatisk
Og i perspektiv av denne, vår nye ukjente verden ble det åpenbart for meg hva jeg så i Danutas kunst; Naturens overlevelsesinstinkt er sterkere enn menneskets evne til å ødelegge. Naturens tidsregning er ikke lik menneskets, naturen står i sin egen tid, og med den tiden vil den balansere seg selv, - til tross for menneskehetens ødeleggelser. Naturen har det ikke travelt, det er det mennesket som har.
Nauren følger sin syklus, slik den alltid har gjort, - der alt blir født, dør og gjenoppstår.
Haremska minner oss på dette. Hennes kunst er øvelser i å hjelpe oss, menneskene tilbake til naturen.
Så hvor etterlater det oss?
Hvordan forholder vi oss til sameksistens, vekst og overlevelesesstrategier i denne nye verden? Når karantenene løses opp i verden, og vi igjen kommer ut av våre hus og leiligheter. Kan vi begynne å forholde oss til naturen som om vi er en del av den?
Forstår vi mer nå?
DANUTA HAREMSKA
Danuta Helena Haremska (f.1954) er en polskfødt, norsk kunstner. Huner utdannet ved Kunst Gymnasium og Kunstakademiet i Poznan, Polen og arbeider med skulptur, tegning og installasjon, men er også kjent for sin medaljekunst. Haremska er innkjøpt av blant annet Nasjonalgalleriet og Asker kommune. Danuta Haremska er også førsteamanuensis ved Kunsthøgskolen i Oslo.
Photo: Tomasz Boncza-Ozdowski
Kilder:
haremska.wordpress.com
Tekster av Line Ulekleiv, og Hege Lyseth fra kunstkatalogen Growing.
Kunsthøgskolen i Oslo (KHIO)
Alle bilder tilhører Danuta Haremska og er gjengitt med tillatelse.