ESTETISK GJENBRUK
Gjenbruk. Ordet vekker fort assosiasjoner til noe forslitt, støvete og kanskje litt shabby?
Det trenger ikke være tilfelle.
BALANSEKUNST
Da vi bygget på hytta var vi veldig opptatt av at tilbygget skulle representere et visuelt brudd uten å ta fra den gamle hytta sin “autoritet” på tomta. Vi ville ha et litt stramt og moderne påbygg, som allikevel ikke skulle være i utakt med det eksisterende.
Det var en form for balansekunst, og en av strategiene vi benyttet for å binde de to hyttekroppene sammen visuelt, var å gjenbruke gamle materialer. For eksempel ble nesten alle møblene bygget på stedet med materialer fra en over 100 år gammel låve.
FORBLENDING MED 100 ÅR GAMMEL TAKSKIFER
Utvendig kledde vi hytta i malmfuru behandlet med jernvitrol som snart ga hytta et grånet og værbitt utseende. Vi bygget en stor skyvedør foran det ene panoramavinduet i “eldgammelt” panel fra et nærliggende seterfjøs, som allikevel skulle rives. Dette var elementer som bidro til å gi hytta den følelsen av tilhørighet som vi ønsket. Allikevel opplevde vi at den “svevde” litt i terrenget, som om den trengte ytterligere forankring. Hytta ligger i skrånende terreng og fikk litt høy grunnmur i front. Vi testet ut ulike type forblendingsstein i et forsøk på å gi hytta tyngden den trengte, men syntes ingen av de passet inn.
Da jeg kom over en salgsannonse med gamle takheller av ottaskifer, falt brikkene på plass. Ottaskifer er en helt unik skifertype som kun finnes i Gudbrandsdalen. Det er en mørk, nesten sort skifer med et vakker skimmer som, utsatt for vær og vind, får den rustrøde valøren den er så kjent for.
GAMLE TRADISJONER PÅ NYE MÅTER
Det er lange tradisjoner for bruk av ottaskifer i Lillehammer og Gudbrandsdalen. Skifertak har blitt lagt siden 1400 tallet, og kjører du E6 gjennom dalen kan du ikke unngå å se alle de vakre historiske gårdene med den karakteristiske ottaskiferen på taket.
Hvilken glede å hente inspirasjon fra denne stolte tradisjonen. Vi dro ned til Lillehammer, fylte opp hengeren, og kjøpte mørtel og mureverktøy i samme prosess. Deretter brettet vi opp ermene og gjennom mange lange helger den høsten ble hele grunnmuren dekket med den vakreste skifer full av levd liv, lav, mose og det herlige varme uttrykket ottaskiferen er så kjent for. Det ble for oss prikken over i`en. De tykkeste takhellene ble brukt som tråkkheller rundt hytta, og på trappen til inngangen. Med det falt påbygget “til ro” i terrenget og vi synes de to ulike byggene står fint til hverandre.
Noen ganger (ganske ofte i mine øyne) er det gamle gjenbrukte materialene som tilfører det lille ekstra estetiske løftet.
OM OTTASKIFER
Ottaskiferen er unik i sitt slag blant alle skifertyper i verden med sine karakteristiske rosetter av sorte amfibolkrystaller og små krystaller av granat. Det gir den et helt eget uttrykk, som har gitt den plass på mange offentlige og private prestisjebygg. Som tak og fasade er den svært velegnet, men den er også fin i interiøret til gulv og vegg i alle typer rom. Skiferen har iboende naturlige egenskaper som gir den et helt unikt uttrykk, som også kan foredles avhengig av hvor og hvordan skiferen skal brukes. Kantene kan gis ulikt uttrykk gjennom hogging, råhogging, klipping og saging. De kan også kantbehandles på ulike måter gjennom for eksempel børsting, sliping, fasing og avrunding. Mulighetene er mange.
Artikkelen er laget i samarbeid med Minera skifer.
OM MINERA
Minera Skifer er Skandinavias ledende produsent av skifer. Tuftet på flere hundre år med håndverkstradisjon skaper de vakre byggematerialer av skandinaviske bergarter som er flere hundre millioner år gamle.
Selskapet leverer bærekraftige skiferprodukter til alt fra store offentlige bygg til små private aktører. Skiferen fra Minera har lang levetid, krever knapt vedlikehold, og egner seg like godt utvendig som i interiøret. Utvinning og bearbeiding av steinene krever lite energi da det stort sett er manuelt arbeid, og selv om produksjonen i dag drives med moderne teknikker og utstyr er virksomheten en direkte forlengelse av et håndverk og en materialkunnskap som har dype røtter i norsk kulturhistorie.
Les mer om skifer på Mineras nettsider.
Kilder:
Mineraskifer : Skiferboka Vol2.
