DIALOG MED NATUREN

“In true dialogue, both sides are willing to change.”
- Thich Nhat Hanh

Å farge med planter er å være i dialog med naturen. Det er en samtale som starter når man er ute og forsiktig sanker materiale, fortsetter når man tørker og eller forbereder plantene for bad, og også når man presenterer dem for ulike materialer. Forskjellige fargenyanser lokkes frem i møtet med temperatur, tid og ikke minst i kombinasjon med andre planter. Fargene plantene gir påvirkes også av jordsmonn, årstid, vær, temperatur, og fremgangsmåte.

Våren er en fin tid for å sanke plantemateriell. Plantefargene blir sterkere, klarere og mer potente om våren, da energien er mer konsentrert på denne tiden av året. Naturen er full av planter som kan brukes til å farge med, og ved å bli mer bevisst på hvilke egenskaper ulike planter innehar (også mange av de som blir ansett som «ugress» ) vil du få en dypere forståelse av helheten og hvordan fargene påvirker deg, på samme måte som de gir deg en mulighet til å påvirke naturen tilbake. Brennesle er for eksempel en veldig takknemlig plante, den har allerede begynt å titte frem, og kan gi deg farger som spenner fra grønt til sølvgrått. (Det du ikke bruker til farging kan du lage te, suppe, urtesalt eller pesto med. Brennesleplanten er fantstisk og hadde fortjent en helt egen artikkel).
Også planteavfall fra kjøkkenet kan brukes. Spar på avokadoskall og stener til du har nok til å koke opp en kraftig fargesuppe. De gir nydelige varme ferskenaktige farger. Løkskall kan gi alt fra gult til grønt, rødbeter, bær, alt innehar fargestoffer og det er opp til oss å lokke det frem.

Å farge med planter er langt snillere for miljøet, jorden og omgivelsene enn syntetiske midler, og gjør også at du kan gjenoppfriske gamle plagg, puter, eller gardiner, med nydelige farger som i tillegg bringer deg gode minner. Som en bonus lukter det helt nydelig friskt av urter og skog av det du har farget.

Mitt utgangangspunkt for plantefarging er at det ikke finnes én rett måte å gjøre det på, jeg følger ingen oppskrift. 
Jeg liker å tenke at jeg lytter til plantenes fortelling, gjenforteller den gjennom fargene og trykkene de setter på tekstilene. Mitt utgangangspunkt for plantefarging er at det ikke finnes én rett måte å gjøre det på, jeg følger ingen oppskrift. 
Jeg liker å tenke at jeg lytter til plantenes fortelling og bidrar med mine tolkninger, i det ligger det også et ønske om å lære av plantene og av prosessen, og en følelse av ydmyket for hvordan denne dialogen også påvirker meg. Fargene som manifesterer seg gjennom denne prosessen blir simpelten bare det synlige resultatet av en dialog som beriker på flere plan.