Å SKAPE RAMMER – I HAGEN OG I LIVET
Denne våren og forsommeren har vi gjerdet inn eiendommen vår – mange mål med skog, eng og hage har fått en ramme å forholde seg til. Jeg inviterte venner til dugnad, spurte pent om de ville gi av sin tid i bursdagsgave til meg – et ønske om deres tid, og arbeidskraft, ikke ting. Det som skjedde videre rørte meg dypt. Responsen var rett og slett overveldende. En stor raus vennegjeng stilte opp - mennesker som har betydd mye for meg i ulike faser av livet kom og bidro med entusiasme og arbeidslyst og forvandlet det som kunne ha blitt en uendelig og tung jobb til noe av det fineste jeg har vært med på. Folk som ikke kjente hverandre fra før, jobbet sammen som om de alltid hadde gjort det. Problemer og utfordringer ble løst underveis. Vi boret, spadde, bar og banket. Vi lekte og lo, og det var en fryd og se hvordan samarbeidet fløt med en naturlighet som bare oppstår når man deler et felles mål – og gjør det med glede. Sammen reiste vi det gjerdet som nå omfavner gården. En helt konkret jobb, men også en symbolsk og dypt meningsfull handling. Da jeg våknet dagen etterpå og så gjerdet står der kjente jeg umiddelbart effekten av det – både energetisk og visuelt. Plutselig fantes det en noe som holdt rundt eiendommen vår. Øyet fikk noe å hvile mot. Et definert rom som for alltid vil minne meg på hvor mange fine mennesker jeg har i livet mitt.
Vi trenger rammer for å skape retning, fokus og nærvær. Kreativitet blomstrer som regel ikke i det grenseløse – den trenger en form for avgrensning for å slå rot og vokse til noe mer enn bare en løs idé. Som designer har jeg erfart dette mange ganger, men det var spesielt å kjenne hvordan dette også virker i så stor skala. Uten rammer flyter alt, enten det er en stor hage eller en kreativ idé. Gjerdet vi satte opp, er ikke en stengsel – det er en invitasjon til å vie oppmerksomheten til det som finnes innenfor. En ytre grense som forsterker det indre.
Et gjerde må også har porter, - innganger/ utganger: mot veien, mot skogen og mot naboene. De fungerer som både visuelle og symbolske overganger. Portaler som knytter vår verden til den omkringliggende. De peker utover mot det som finnes utenfor, men også innover. Det handler ikke bare om hva som finnes i rommet mellom dem, men også hvordan man beveger seg gjennom det. Plasseringen av portene blir derfor definerende for det rommet som skapes innenfor dem.
Det å åpne opp og spørre om hjelp kan føles sårbart, og noe jeg sjelden har gjort i livet mitt, men denne opplevelsen har fått meg til å innse at det ble en gave som gikk begge veier. Ikke bare ble det en helt fantastisk gave til meg som mottaker, men jeg tror også at vi som gruppe hadde glede av å skape noe sammen. Dugnaden ble en påminnelse om at samarbeid gir stor kraft, og at det finnes så mye kjærlighet og kapasitet rundt oss, om vi tør å invitere den inn.
Hagen vår skal nå få vokse videre, med portene som holdepunkter – akser vi skal forholde oss til når vi jobber videre med ideene og visjonene vi har for det store rommet inennfor. Gjerdet begrenser, men først og fremst skaper det fokus, det holder plassen, rommet, energien, retningen, oppmerksomheten. Det skaper rom for tilstedeværelse, og er en invitasjon til å se – med øynene, med hjertet – det som finnes innenfor.
