„Sie schafft ewig neue Gestalten; was da ist, war noch nie; was war, kommt nicht wieder: alles ist neu und doch immer das Alte.“
/
(Hun skaper stadig nye former. Det som er, har aldri vært før; det som var, vender ikke tilbake. Alt er nytt, og likevel alltid det samme.)
Die Natur, Goethe
Vi ville ha en stor frukthage, og ønsket å dyrke noe vi hadde erfaring med fra før. De gamle epletrærne vi hadde Jar var produktive og ga oss tjue år med epleeksperimentering.
I fjor plantet vi tretti epletrær.
Og i år kunne vi presse de første eplene ute i hagen under fullmånen.
Få, men høyt skattet, godt supplert av trær fra snille naboer. De bar i seg sommeren 2026. Solen, regnet, jorden. Besøkene fra insektene da trærne blomstret. Alt det i en hånd.
Som månen var eplene runde og fulle. Skinnet kjentes glatt og kjølig mot hånden. Idet de traff kvernen, steg duften opp omkring oss. Søt, syrlig epleduft blandet seg med den kjølige høstluften, duften av fuktig jord og tørt løv. Lyden av kverna som tok tak i eplene overdøvet gresshoppene og samtalene mellom oss som jobbet. Saften smakte av søte, fyldige og syrlige nyanser som fylte munnen og vekket nysgjerrigheten på hva som kunne bli til.
Månen over oss var stor og vakker. Snart ville den avta, forsvinne inn i mørket, før den langsomt vokser frem igjen. Den samme månen jeg har beundret tusenvis av ganger før, men allikevel litt annerledes.
Sauene fikk kose seg med restmassen. De syntes det var et interessant tilskudd, men gikk snart tilbake til sitt vanlige beite. Et hegreskrik steg opp fra isdammen nedenfor låven, mens mørket samlet seg rundt oss. Jeg kjente på en stor boblende glede over alle disse små bevegelsene. Følelsen av være en del av noe større, midt i en fortelling som var påbegynt lenge før vi kom hit. Av å høre til akkurat her under denne månen.
Forventningene over det som skal utvikle seg med tiden. Samspillet mellom oss og alt det levende omkring oss. Usynlige prosesser som holder tiden og livet i gang. Det som oppstår mellom det vi kan sanse og det vi bare kan ane.
Det er så nært, nesten intimt.
Tilhørigheten til tiden
Akkurat nå.
I hagen står epletrærne nakne.
I kjelleren fortsetter gjæringen. Et helt univers i en beholder med eplesaft.
Til neste år kan vi kanskje nyte vår første Cider. Den vil smake av alt det som har levd sammen i et lite øyeblikk av tid.
Jeg håper den blir god.
