TREKNOTEN
Olav Røgeberg er en sjelden mann. Han lever av å lage bruksting i tre. Skjærer dreier og huler ut. Han er bærer av en lang og stolt tradisjon.
TRE OG TRADISJONER
Av: Heidi Bjørnsdotter Thorvik og Marianne Vigtel Hølland / Foto: Marianne Vigtel Hølland
Olav finner stort sett emnene selv. Han er en vandrer – går, søker, ser, leter, kapper, bærer og trekker med seg all verdens skatter hjem fra skogen.
(om håndtverk og tradisjon)
Håndtverket er eldgammelt, menneskene har laget kopper, fat, boller og annet i tre i mer enn 1000 år før Kr. Det er egentlig forferdelig at vi har fjernet oss så langt vekk fra vår egen kulturarv, sier Olav. Masseproduksjon og billig arbeidskraft i fattigere land har gjort det ulønnsomt, men det er viktig å ikke la kunnskapen dø, og noen er fortsatt villige til å betale for å få unike produkter av norske materialer.
Når jeg jobber med et trestykke forsøker jeg å hente frem emnets iboende egenskaper sier Olav. Ingen emner er like ergo blir heller ingen produkter like, ulike tresorter har dessuten forskjellige egenskaper og det legger føringer på resultatene. Emnene lever og har egne historier å berette – det er det som gjør det spennende.
(om produktets livsløp)
Her gjøres alt selv – dette er ureiste produkter. Olav finner materialer i skogen rundt huset der han bor. Utallige timer går med til å plukke, sanke og lete. Mange års erfaring har lært ham hva han skal se etter. Venner og bekjente ringer også på når de har funnet noe de mener Olav kan like. Overalt bugner det av materialer hvor enn vi snur oss. Fantastisk flotte emner ligger på vent (og til tørk, det er viktig at materialene er tørre før han begynner å jobbe med dem), og påbegynte og ferdige prosjekter er lagret om hverandre i en stor garasje. Bilene får klare seg selv utendørs.
(om design)
Olav fortreller at han ofte må bli kjent med materialene før han bestemmer seg for hva de skal bli. Noen emner egner seg godt som boller og trau, andre har større ting i seg, som en stol. Grovtilpasninger gjøres med motorsag ute, så sagflisa står som en sky rundt Olav. Vi blir med inn på verkstedet og store grove arbeidsnever gestikulerer og viser frem mens han forklarer.
Salg av produktene foregår ofte på messer og torg rundt i landet. Etterhvert har endel blitt klar over meg og kan også ringe inn bestillinger forteller Olav.
Det er møysommelig arbeid og rik blir man ikke, men det er et godt liv.
