EN SOMMER ER OVER...
ANANDA - OG HVORDAN SANKE TAKKNEMLIGHET
I dag er det høstjenvdøgn. Dag og natt er like lang, -like mange timer med lys som med mørke - balanse. Fra i morgen vil dagene være kortere enn nettene.
I dag tar vi også opp vår seilbåt for vinteropplag. Det er bare å innse at sommeren har gått fra å være nåtid til fortid.
Jeg føler alltid vemod når det skjer. I år har jeg imidlertid en ekstra lang og herlig sommer å være takknemlig for. Det hjelper.
Så hva er det ved den norske ustabile sommeren som gjør at jeg sørger litt når den er over? Og hvorfor velger vi sommer etter sommer vekk utenlandsferier, vennebesøk og andre opplevelser for å tilbringe sommeren i en enkel seilbåt?
Saken er den, tror jeg, at når vi kaster loss, så er vi fri. Vi seiler bokstavlig talt vår egen sjø. Det er en perfekt øvelse i simple living.
REISEN ER MÅLET
Båten vår heter Ananda. Det er sanskrit og betyr noe sånt som å befinne seg i en tilstand av lykke og takknemlighet. Det føles passende. Å forflytte seg i seilbåt er en meditativ opplevelse. Noen ganger stryker vi langsomt med vinden i flatt hav, andre ganger ligger båten med vann til ripa og skumtoppene slår i ansiktet, eller bølgene går flere meter høye og havet byr på berg og dalbane. Da er det ingenting langsomt med å seile, men en konstant følelse av å være intenst tilstede.
NATUREN OG VI...
Også er det naturen. Som i fjellet, er vi mer i ett med naturen når vi er på sjøen. Vinden bringer oss fremover (eller ikke), bølgene gynger oss og havet holder oss oppe. Vi seiler i snille farvann, men det kan fortsatt bli mye vær, og store bølger. Vi må forholde oss til naturen, vi kan ikke gå inn å stenge den igjen ute. Vi kler oss og blir i det, - og det er deilig.
VILL OG VAKKER
Vår seilbåt er en voksen dame strippet for mange av de moderne bekvemmelighetene man har en tendens til å ta for gitt i hverdagen. Å vaske håret i sjøen er null problem sålenge vi har ull å krype inn i etterpå. Faktisk er det deilig. Mangel på strøm gjør at vi må begrense bruk av ipader, iphones og andre strømkrevende dippedutter, og engasjere oss i kortspill og bøker i stedet. En hund ombord krever sine turer på land, og gir oss hyppig anledning til å utforske steder og områder vi kanskje ellers ikke ville gjort.
Det denne båten ikke har i bekvemmeligheter tar hun igjen i skjønnhet og sjarm. Kvalitetsmaterialer og skikkelig håndtverk kjennetegner Vindøene og med jevnlig vedlikehold blir den bare vakrere og mer sjelfull med årene. (Jeg har skrevet om det før, du kan lese mer om Vindø her.)
Denne sommeren har jeg jaktet på teksturer med kameralinsen, og jeg har med meg hjem et rikt bildearkiv som jeg skal bruke i ulike prosjekter. Drivved, fjær, skjell og steiner blir også med både til pynt og inspirasjon. Men den aller fineste skatten jeg sitter igjen med etter årets sommer er den gode følelsen av dyp takknemlighet.
Jeg takker sommeren for alt, trekker pusten dypt og ønsker høsten velkommen!
