ØKOLOGISK MELANKOLI

 
Beauty is how objects end. Beauty is death.
— Timothy Morton

DARK ECOLOGY

Naturen er i forandring. Verden slik vi kjenner den forsvinner. Litt etter litt. Floraen forsvinner. Havene er fulle av plast. Instektene dør ut.
En spiral som stadig øker farten, og den går dessverre ikke oppover. Har vi ødelagt alt? Er det virkelig oss - menneskene som har gjort dette?

De kaller det økologisk sorg, mørk og vedvarende melankoli, en følelse av håpløshet, for noen er det lammende. Det allerede for sent. Hvilken rolle spiller vel mine handlinger?

 
natur3.jpg
 

SKYLD OG SKAM

Vi diskuterer politikk. regler og retningsvalg. Vi krangler og regelrett skriker til hverandre i diskusjonsfora på nettet. Mennesket fortviler, og skammer seg.
Fordeler skyld.
Vi snakker om flyskam, kjøttskam, forbrukerskam.

Den engelske filosofiprofessoren, og forfatter av bøker som “Ecology without Nature”, “Dark Ecology” og “Hyperobjects”, Timothy Morton, mener at skyldfølelse er for individene, mens global oppvarming er et “billion-antall-mennesker-skala-problem”. Å krangle om skyld og skam løser ingenting. Vi må snakke om ansvar i stedet. Forstår du hvordan ting henger sammen tar du ansvar.

I et demokrati vil man til envher tid få de politikerne flertallet vil ha. Ergo hviler ansvaret uansett på oss, individene, og individene er større enn summen i følge Timothy Morton. Dine valg og dine handlinger er viktige for helheten. Det spiller en rolle hva du gjør!

 
natur.jpg
 

DET KOMPOSTMODERNE SAMFUNN


“Å leve miljøvennlig er å leve langsommere” skriver Linn Stalsberg i nettmagasinet Aganda. Lage mat fra bunnen av, reparere tingene sine, dyrke selv. Det er en måte å håndtere motløsheten på. Noen vil argumentere for at det er bakstreversk, at det er som å skru tiden tilbake. Det kan vi ikke, vilkårene er ikke tilstede, og hvor mye vi en vil kan vi ikke lenger gå tilbake til en urørt natur. Det som var er ikke mer.

Men i dag har vi mer kunnskap enn man hadde før. Den kunnskapen må vi bruke til å skape en ny fremtid. Unngå å gjøre de samme feilene påny. Vi vet nå at naturens samspill er helt fantastisk. Dens evne til å gjenopprette er enorm.

Dag Jørund Lønning skriver i Jordboka II om det kompostmoderne samfunnet, en fremtid som kan ta oss ut av dagens naturdestruktive forbrukersamfunn og inn i en naturnær fremtid hvor menneskene igjen har en aktiv og produktiv rolle i naturen.

Håpløshet virker lammende, så nei, jeg tror ikke på å peke moralsk finger eller dytte skam på folk. Derimot tror jeg på motivasjon. Gjenopprette og styrke menneskets bånd til alt levende liv på denne vakre planeten. Dyrke (be)undringen og kjærligheten til naturen. Og verdsette skjønnheten som hviler i den evige syklusen av liv og død.

 
gjenopprett.jpeg