MYK AKTIVISME
If we want our world to be more beautiful, kind and fair,
then shouldn’t some of our activism be beautiful, kind and fair?
Sarah Corbett
ANNE KARIN JORTVEIT
I vinter hadde jeg gleden av å bli kjent med Anne Karin Jortveit. Hun var en av kunstnerne som hadde prosessdemonstrasjon på vår Slow Nesting stand på Nordic Living. Siden den gang har vi holdt kontakten og i det stille planlagt nye felles prosjekter. Anne Karin Jortveit er billedkunstner og jobber i det hun kaller ”spennet mellom estetikk, tradisjon, hverdag, forbruk og arbeid.” For min del kunne jeg gjerne lagt til at hun også jobber i spennet mellom fortid og fremtid, alvor og glede.
REFLEKTERENDE UTFORSKNING
Anne Karin er opptatt av gamle håndverk og manuelle prosesser. For tiden er det ull som er hovedmaterialet. Hun starter med råull som vaskes, spinnes og deretter plantefarges med organiske materialer hun har sanket selv. Det gir stor frihet både å farge og forme sin egen tråd.
Ved å håndspinne får jeg det uttrykket jeg ønsker meg. Det gir meg muligheter for å eksperimentere, og jeg liker å tenke at jeg jobber med tråd som et skulpturelt uttrykk.
Slik blir hennes ulike skulpturelle ullinstallasjoner både hennes verk fra innerst til ytterst, men også et utrykk for natur.
Uavhengig av idé og uttrykk blir det meste jeg gjør til i en økologisk og bærekraftig tankegang. Og å finne koblinger mellom konkret kunnskap, direkte handlinger og reflekterende utforskning er viktig for meg forteller Anne Karin.
Det er enormt inspirerende å se hvordan hun jobber og tenker rundt prosessene og helheten i det hun gjør, og hvor sterkt det står seg når man lager nyskapende kunst basert på urgamle teknikker og tradisjonelle håndverksmetoder.
Verkene favner også en følelse av melankoli over det vi har tapt? En mild, myk og vakker men likefullt autoritær protest, og en advarsel om hva vi står i fare for å miste.
Følelsen forsterkes gjennom titler som Reisegods (klokka ringer ell`ve) ( 2018), I stedet (2018), Sort/Sort (2017), Det hvite gull (2015 ) og Hvitveis i September (2015). Titlene bringer et alvor og en stille sorg over menneskenes ødeleggelser av naturen inn i den varme skjønnheten verkene besitter.
Anne Karin har iblant vært gjestelærer på Kunsthøyskolen i Oslo (KHIO) og heldige er de studentene som får ta del i hennes kunnskap og engasjement. Jeg føler meg svært priviligert selv som også har gleden av å bli kjent med henne, lære av henne og nå også samarbeide med henne .
Til høsten arrangerer vi sammen en jordnær “festival” på magiske Hovedøya. Festivalen vil pågå fra 13.-15. September. Mer informasjon kommer, men hold av datoen, og du kan følge med her på mine nettsider for å holde deg oppdatert.
Alle foto publisert med tillatelse av Anne Karin Jortveit