PÅ DYPT VANN

Norge har verdens nest lengste kystlinje. Langs denne kysten har vi en enorm tareskog, full av liv, og våre korallrev står ikke tilbake for, det som for oss, er mer eksotiske omgivelser. Vi er kjent over hele verden for våre mange, og lange fjorder, hvorav Oslofjorden kanskje er den minst spektakulære. Til gjengjeld har Oslofjorden den tvilsomme ære av å være den mest ødelagte, fordi vier så mange mennesker som bor rundt den.

Bare i løpet av de siste 20 årene har bunnen i Oslofjorden utviklet seg til en kirkegård. Foto og videofilmer viser død sjøbunn, og en ekstrem reduksjon av liv. Bunntråling ødelegger sårbare habitater, og gjør det umulig for nytt liv å etablere seg. Nedbygging og ødeleggelse av naturlige habitater regnes som den nest største påvirkeren. Utviklingen i havet langs kysten, og andre norske fjorder følger dessverre etter. Menneskenes ødeleggelser må reduseres. 
 “Vi ønsker å sette fokus på mangfoldet. Rikdommen og sårbarheten som vårt undersjøiske univers byr på. Denne litt mystiske vakre og unike verden, er kilden til alt liv. Det er tvingende nødvendig at vi verner om det. ” sier Wik og Eckhoff.

ET BENTISK UNIVERS

Som det havfolket vi opprinnelig er, skulle man tro vi var mer opptatt av å ta vare på havet, og det som skjer under vannoverflaten. Dessverre er det altfor lite som tyder på at vi , utover den enorme rikdommen havet gir oss, bryr oss nevneverdig om det som foregår der nede i dypet. Menneskets uvilje til å anerkjenne liv som ikke har direkte verdi for oss, og til å neglisjere de problemene vi ikke kan se, er tilsynelatende uendelig. Det som skjer der i dypet, på bunnen av Oslofjorden, er kritisk. Det er en økologisk katastrofe, og kanskje er den uopprettelig, men fordi den skjer der i dypet, under havoverflaten, kan det virke som det også kun skjer under overflaten av vår bevissthet.

Med denne utstillingen ønsker Wik og Eckhoff å trekke fokuset opp fra underbevisstheten og inn på dagsorden der endringer i engasjement og handling kan skje; derav navnet; “På dypt vann - et bentisk univers”.

Bentos er en fellesbetegnelse for alle organismer som primært er knyttet til bunnen i havet. Frykten for menneskenes ødeleggelser ligger til grunn for denne kunstneriske undersøkelsen, men samtidig ser Wik og Eckhoff at naturens evne til å reparere og hele etter katastrofer og kriser gir håp. Kombinasjonen av keramikk og billedkunst skaper en flott dynamikk, og de maritime omgivelsene i Son skaper en perfekt ramme for temaet i utstillingen. Samspillet av materialer, fargebruk og teknikker gir vakre assosiasjoner, samtidig som den såre undertonen hele tiden stikker i hjertet.

Galleri Soon 9. APRIL - 1. MAI 2022

Galleri Soon ligger i Meierigården (fra ca.1750) i idylliske Son sentrum. Galleriet representerer en rekke kunsthåndverkere, billedkunstnere og smykkekunstnere.

Ragnhild Wik er mye omtalt på mine nettsider ettersom vi har samarbeidet i mange år. Ragnhilds kunstneriske prosjekt handler i stor grad om å formidle kjærligheten til naturen, det langsomme og unike, gjennom håndlagede funksjonelle objekter, taktile skulpturer og romlige fortolkninger. Hun former sine objekter for hånd og praktiserer en nær og leken tilnærming til materialene. Arbeidsprosessen er intuitiv og fri, men også møysommelig tidkrevende og repeterende. Hun utforske ofte kombinasjoner av ulike materialer for å oppnå bevegelighet og klang. Dette har resultert i en rekke flerdimensjonale kinetiske verk. 

Mona Eckhoff Sørmo er billedkunstner bosatt i Oslo, med utdannelse blant annet fra Kunstakademiet i Bergen, Madrid og Praha. Hennes kunstneriske virke omhandler maleri, foto, tegning og installasjon. Tematikken dreier rundt observasjoner av natur og kultur, satt i sammenheng med livssykluser og mikro makro strukturer. Maleriene er ofte laget med blandingsteknikker av materialer som sand, kull, sement, asfalt og marmorstøv. Kontrasten spenner fra det fine detaljerte, til grove og skulpturelle. , og verkene opererer ofte konseptuelt i forhold hverandre og utstillingsrommet.

Jeg hadde gleden av å besøke Galleri Soon for å fotografere denne flotte, men urovekkende utstillingen og kan varmt anbefale den. Den står til 1. Mai.