OM Å SÅ I AUGUST
Det er sent i August og jeg er på Lonin sammen med Vibeke og en masse bra damer som har meldt seg på Yorba og Villstrikk retreat.
Jeg våkner tidlig, det er ulikt meg. Huset er stille av søvntung energi, så jeg kler på meg og lister meg ut, der fuglenes morgensang fyller luften. Gresset er iskald mot mine bare tær, burde jeg tatt på meg sko? Men det er så deilig å kjenne naturen mot den nakne huden under føttene, jeg har ikke lyst til å gå glipp av alt den forteller meg så jeg velger kulden og går opp mot bålplassen. Det er der solen treffer først, men enda er det for tidlig, så jeg går videre og får øye på trehytta som henger så stolt mellom furutrærne øverst på eiendommen.
Dit vil jeg. Sitte der sammen med fuglene en stund, og bare lytte til deres livlige samtale.
Jeg klatrer opp, og blir i det fredelige suset fra vind gjennom barnåler, til ryggen verker og kroppen er iskald. Fullt tilstede, og samtidig et helt annet sted. Når jeg omsider går tilbake til huset har alle stått opp, fått sin første kopp kaffe eller te, og er klare for morgenyorba. Etterpå skal vi sitte i solen og villstrikke sammen.
Resten av dagen har jeg denne kriblende følelsen av at noe i meg er forandret. Jeg har sådd en spire til noe nytt, ennå ukjent, en omgang i min egen sjels villstrikk er fullført og jeg kan starte en ny…
EN HODE MOT HJERTEAVSTEMMING
Det var kanskje et lite og forgjengelig øyeblikk i tiden, men allikevel uendelig fordi når jeg tenker tilbake på mine mange fine opphold på Lonin er dette minnet et av de fineste.
Lonin er et sånt sted. Her er det lett å komme i kontakt med seg selv, med naturen og den store helheten. Det skjer noe med oss i en slik tilstand. Man blir åpen, trygg, og villig til å lytte og ta imot såvel som å gi.
Disse stundene, de viktige øyeblikkene i livet, kan ikke planlegges, og som regel forstår vi ikke betydningen av de før vi ser tilbake på de. Som en erkjennelsen som har sneket seg inn bakveien, eller i form av flyktige glimt der man egentlig ikke forstår hva man har sett, et slags glimt av en sannhet, og med det er man forandret. Jeg kaller det å avstemme hodet mot hjertet.
Slike øyeblikk kan ikke bestilles og enda mindre tvinges frem, men vi kan øke sjansene for å oppleve de, ved å legge til rette for det.
Jeg hadde en veldig god følelse av å være på rett plass til rett tid denne dagen, det er det som skjer når du lar kroppen såvel som sjelen næres av god mat, myke bevegelser, vakker natur og intuitiv strikk.
Vil du bli med til Lonin? Vi holder årets eneste Yorba og Villstrikk retreat den 19.-20. August.
Du kan lese mer om det her.
Du melder deg på ved å sende mail til Vibeke@naturlig-vis.org (legg meg gjerne på kopi og spør i vei om du har spørsmål). Les mer om Lonin her.
