ET UPERFEKT KJØKKEN

Å skape med gamle materialer er å lytte til tiden.

Materialene bærer fortellinger om steder de har vært, hvordan de har blitt brukt, om andre menneskers liv. Et lag maling under et annet. Merker etter noe som en gang var, og mål bestemt av funksjoner som ikke lenger finnes.

Å gi dem en ny funksjon og en ny form er å tilføre noe, og ta bort noe annet. Ved å bringe materialet inn i en ny sammenheng lar jeg det som allerede finnes få påvirke det som skal bli.
Gi dem mer tid.

TIDEN SOM RESSURS

Slow Design forholder seg til tid som en ressurs. Når man bygger med materialer som allerede har levd et langt liv, får tiden enda flere lag. Et gammelt skap har de målene det har. Eldre materialer kan være skjeve eller skadet, bære spor, farger og egenskaper fra tidligere liv. Noe man har lett etter lenge kan plutselig dukke opp. Andre ganger er det det man finner som setter i gang en idé man aldri ville kommet på ellers.

Det krever tillit til materialene, til egen teft og en villighet til å justere, vente og svare på det som viser seg underveis. Ikke minst krever det tålmodighet nok til å la noe forbli uferdig mens man venter på det som ennå ikke har dukket opp.

Kjøkkenet vårt har i stor grad blitt til på denne måten.
Når vi overtok huset overtok vi også et kjøkken pusset opp en gang på 90 tallet (anslår jeg). Med et enkelt ikea kjøkken og dårlig planløsning. Gulvet var dekket med en tynn og sliten parkett, og veggene hadde nyere panel lagt utenpå det originale.
Når vi begynte å pusse opp var intensjonen at vi skulle hente opp igjen gamle gulv og vegger som var kledd inn med årene, men forøvrig koste på oss et nytt og moderne heltre kjøkken. Men når vi fjernet gulv og vegger fant vi gamle råteskader i gulv og vegger og måtte helt ned til bærekonstruksjoene. Det flotte gamle panelet jeg ble så glad for å finne bak veggene hadde for mye skader til at vi fikk nok til å gjenbruke det på veggene. Og gulvet var heller ikke mulig å gjenbruke. Mens pengene til nytt kjøkken forsvant i gjenoppbygging av vegger og gulv sørget jeg litt over det det autentiske gulvet, og veggene som jeg nå ikke kunne få.
Til gjengjeld fikk jeg ny isolasjon i veggene og varmekabler i gulvet.
Ettersom det ikke lenger var penger til å kjøpe et heltre kjøkken var det heller ikke så aktuelt å kjøpe noe nytt. Skapstammene på de aller fleste kjøkken er laget av det samme materialet som vi jo allerede hadde så vi tok vare på skapstammene vi kunne gjenbruke med vår nye planløsning og gav bort resten. Det gamle panelet ble nok til en fondvegg, skuffefronter og kledning på kjøkkenøya. Den gamle benkeplaten vi hadde fjernet var heltre eik og når vi pusset av lakken og oljet den med brunpigmentert linolje ble den veldig fin. Vi fant også en tilsvarende brukt benkeplate i eik som fikk samme behandling, og ble satt sammen over kjøkkenøya. Øya forøvrig består av to gamle barrister bokskap på den ene siden og en mindre eikemodul på andre siden samt et skuffekjøleskap.

Det var nesten ganske magisk hvordan alle de ulike delene vi hadde skaffet brukt fra ulike steder passet perfekt sammen og ble til kjøkkenets midtpunkt. Kjøkkenøya er stor og god å jobbe ved og blir et samlingspunkt på kjøkkenet når vi har gjester.

Mer enn to og et halvt år etter at vi flyttet inn er kjøkkenet fortsatt ikke helt ferdig. Noen løsninger venter fortsatt på å finne sin form. Det gjør oss egentlig ingenting. Vi lever godt med kjøkkenet slik det er, mens vi venter på den rette ideen, det rette materialet eller kanskje bare den rette tiden.