Ikke alt som er viktig, er essens.
Mange av prosjektene jeg arbeider med tar lang tid. Ikke fordi de mangler retning, men fordi de rommer for mye til å formes raskt. Ofte finnes det både kunnskap, erfaring og sterke visjoner fra start. Likevel er det uklart hva som faktisk vil frem.
En stor del av arbeidet består derfor i å sortere. Legge til side det som er sant, men ikke nødvendig. Tåle at noe må vente, selv om det har verdi.
Dette er krevende arbeid for mange. Å begrense seg kan oppleves som å gjøre seg mindre. Særlig når man bærer mye.
Prosessen holdes ved å bevege seg saktere enn ambisjonen tilsier. Tørre å bli værende i det uavklarte. Helt til det som bærer best trer tydeligere frem. Over tid skjer det nesten alltid en forskyvning, og det som før sprikte i mange retninger, samler seg.
Essensen viser seg ofte ikke som et svar, men som en følelse av ro.
