Om å rydde seg inn til essensen
Ikke alt som er viktig, er essens.
Mange av prosjektene jeg arbeider med tar lang tid. Ikke fordi de mangler retning, men fordi de rommer for mye til å formes raskt. Ofte finnes det både kunnskap, erfaring og sterke visjoner fra start. Likevel er det uklart hva som faktisk vil frem.
En stor del av arbeidet består derfor i å sortere. Legge til side det som er sant, men ikke nødvendig. Tåle at noe må vente, selv om det har verdi.
Dette er krevende arbeid for mange. Å begrense seg kan oppleves som å gjøre seg mindre. Særlig når man bærer mye.
Prosessen holdes ved å bevege seg saktere enn ambisjonen tilsier. Tørre å bli værende i det uavklarte. Helt til det som bærer best trer tydeligere frem. Over tid skjer det nesten alltid en forskyvning, og det som før sprikte i mange retninger, samler seg.
Essensen viser seg ofte ikke som et svar, men som en følelse av ro.
