LA OSS SNAKKE OM DET...
LIVSFORTELLINGER
"Når det tukler seg til i livet, er det livet slik det er, som melder seg", sier terapeuten Tone Grøver.
Jeg sitter på Tones kontor på Majorstua. Vi skal snakke om Tones nye nettsider, som jeg skal lage for henne. Jeg er litt nervøs. Tone er jo terapeut. Hun ser sikkert tvers igjennom meg. Ser at jeg er usikker på hvordan jeg skal kunne gripe an et slikt prosjekt. Det er jo så abstrakt.
Tones litt direkte fremtoning dempes bokstavlig talt av en stor, vilter, krøllete hårmanke, og et varmt blikk. Snart avslører hun også en herlig og litt «fandenivoldsk» humor, og jeg slapper av.
Som terapeut er samtaler Tones hennes virkemiddel. Fundert i en vitenskapelig metode som kalles narrativ terapi, jobber hun under en forståelse av at vi mennesker på mange måter er et produkt av våre egne selvfortellinger. En tradisjon som har utspring i både utviklingspsykologi og hukommelsesteori.
Gjennom hele prosessen er vi innom mange temaer i våre samtaler. Om oss mennesker og den vanskelige balansen, om kjærlighet og arbeidsliv, og relasjoner. Vi snakker om poesi og kunst generelt, og kunstneren Frida Kahlo spesielt. Om ord og bilder - og om hunder. Vi snakker om naturen og vår felles beundring for filosofen Arne Næss. Og vi snakker om presset fra omverdenen. Følelsen av å ikke passe inn.
«Av og til kan manføle seg så fremmed i verden» sier jeg. Tone nikker. Ensomhetsfølelsen. «Det er en av de tingene jeg er aller mest opptatt av. Å redusere opplevelsen av at man er alene.» svarer Tone Det er så mye press i dag på å vise frem sin egen vellykkethet. Overalt møtes man med krav til å prestere, være glad, tynn, pen, lykkelig. Og om man ikke fikser det er løsningen til salgs. Det finnes en «quick fix» for alt.
Realisme selger ikke.
Men, vi er sjelden så ensomme som vi tror. Tone ser det hele tiden. Det er de samme tankene mange av oss strir med. Det er grunnleggende viktig for oss mennesker å føle tilhørighet, til noe eller noen.
Å HOLDE FAST I EGEN VERDIGHET
Jeg hverken kan eller vil love noen lettvinte løsninger, sier Tone, det ville være veldig respektløst overfor folks liv.
«Men jeg lytter og anerkjenner. Jeg kan bidra til perspektiv, eller med verktøy til å håndtere livet slik det utfolder seg. Slik at folk kan holde fast i sin egen verdighet. «
Vår identitet er nært knyttet til de fortellingene vi til enhver tid har om oss selv. Når livets tråder floker seg (og det gjør de av og til, for oss alle), er det mye å hente ved å nøste opp trådene. Det er alltid flere historier der. Å hente frem de andre fortellingene kan hjelpe å få en oversikt over hele bildet. La fortellingene få flere utganger. Det gir oss flere valg.
Jeg finner denne fremstillingen ganske så poetisk. For en som er glad i å lese er det lett å hente opp vakre metaforer knyttet til en slik livsanskuelse. Så ble det også det jeg holdt fast i når vi jobbet frem nettsidene.
åpne for nye FORTELLINGER….
Tones virksomhet strekker seg fra terapi for par, enkeltindivider og familier, til coaching av ledere i arbeidslivet, og konflikthåndtering. Det er et stort spenn. Å «enveiskommunisere» innsiktsfullt med mennesker i såvidt ulike livssituasjoner, (og også i sårbare situasjoner), føltes som en stor utfordring. Vi ville ikke lage en side som ga folk falske forhåpninger. Snarere ønsket vi å by på motstand.
Tone er også forfatter, og har gitt ut flere bøker. Hun skriver klokt og varmt om menneskesinnet, og har følgelig skrevet alle tekstene på sidene sine selv. Det ga meg et særdeles godt utgangspunkt.
Utover å gi en oversikt over tjenester og kontaktinformasjon ønsker vi nemlig det, at sidene skulle innby til refleksjon, og åpne opp for nye fortellinger.
Fotografiene som illustrerer tekstene er valgt ut med det som mål at de heller enn å lukke tekstene skulle åpne de opp for en bredere forståelse. Forhåpentligvis på en måte som gir klangbunn i lesernes egne fremtidige livsfortellinger….
Logoen til Tone er basert på hennes signatur.
