å gi form til det som allerede er
Mye av det vi jobber med å formidle er allerede levd. Erfart i kroppen og båret over tid.
Utfordringen er ikke å finne noe nytt, men å gi form til det som allerede er i bevegelse.
Det krever nærvær mer enn initiativ.
Evnen til å stå stille lenge nok til å kjenne tyngden av det uferdige. Og mot til å lande uten å vente på perfeksjon.
Form oppstår ikke som et løfte om mer. Den oppstår som en forpliktelse til det som allerede er i gang.
Når det skjer, føles det ikke stort.
Det føles sant.
Når tiden er jobben
Å bruke tid i prosessene er ikke et valg for å gjøre mindre. Det er et krav som oppstår når arbeidet går dypt.
Det tar tid å bevege seg forbi det man allerede vet. Til å skille erfaring fra vane. Tid å forstå hva som faktisk vil frem, ikke bare det som er lett tilgjengelig akkurat nå.
Mye av arbeidet skjer uten synlige resultater. I gjentakelser. I samtaler som ikke leder til beslutning. I pauser som gir motstand.
Langsomheten rommer mange lag av arbeid. Den gir presisjon. Den gir varighet. Den gir innsikt som ikke kan forseres. Det er ikke den enkle veien.
Det er den som blir stående lenge.
Om å rydde seg inn til essensen
Ikke alt som er viktig, er essens.
Mange av prosjektene jeg arbeider med tar lang tid. Ikke fordi de mangler retning, men fordi de rommer for mye til å formes raskt. Ofte finnes det både kunnskap, erfaring og sterke visjoner fra start. Likevel er det uklart hva som faktisk vil frem.
En stor del av arbeidet består derfor i å sortere. Legge til side det som er sant, men ikke nødvendig. Tåle at noe må vente, selv om det har verdi.
Dette er krevende arbeid for mange. Å begrense seg kan oppleves som å gjøre seg mindre. Særlig når man bærer mye.
Prosessen holdes ved å bevege seg saktere enn ambisjonen tilsier. Tørre å bli værende i det uavklarte. Helt til det som bærer best trer tydeligere frem. Over tid skjer det nesten alltid en forskyvning, og det som før sprikte i mange retninger, samler seg.
Essensen viser seg ofte ikke som et svar, men som en følelse av ro.
OM TAKKNEMLIGHET
Denne helgen møtes månen og solen på himmelen der mørket er tettest, og tiden holder pusten.
Fraværet av lys holder en dyp, konsentrert ro, som inviterer oss til å vende blikket innover.
Tiden er et materiale vi kan forme.
Gjennom valgene du tar, det du gir oppmerksomhet, og det du lar være. Hvordan former du din tid?
Ikke for å gjøre mer, men for å være mer til stede i det som allerede er.
Å gi slipp på forestillingen om perfeksjon, finne hvile i takknemligheten for det som bærer, og i tillit til at det som skal komme allerede er i bevegelse. Kanskje handler det ikke så mye om å sette seg nye mål, men om å glede seg over å være underveis.
For meg er det viktig å sette av tid til meg selv i disse dagene; til å lytte innover, til å kjenne etter hva i meg som ber om mer plass, så jeg kan skape rom for det.
Jeg kjenner stor takknemlighet for alt som har ledet meg hit, for alle fine møter, stunder og erfaringer gjennom året. Det tar jeg med meg inn i det nye året. Jeg tar også med meg intensjonen om å fortsette å åpne og utvide rommet for langsomhet, sanselighet og mening.
Gjennom arbeid, prosesser og møter, steg for steg, dag for dag. Det utvider seg ikke under presset om perfeksjon, men i min villighet til å bevege meg mot visjonen.
Jeg ønsker deg en myk overgang i mørket,
med visshet om at lyset alltid vender tilbake.
GOD SOLSNU
Marianne
PS: Nettbutikken stenger på søndag. Tusen takk for alle bestillinger som har kommet inn i denne korte perioden den har vært åpen. Jeg pakker og sender ut de siste ordrene innen helgen er omme.
NÅR MØRKET INVITERER
Et nytt rom.
Den første uken i årets mørkeste måned bærer en egen puls. Det føles som et lavmælt skifte, som om naturen selv demper lyset for at vi skal høre bedre — innover og utover. Mørket er ikke en avvisning, men en invitasjon. En dør inn til en annen rytme, der vi kan kjenne behovet for stillhet, ro og langsomhet.
Kanskje merker du det:
som et drag i lufta,
som en myk tilbøyelighet til å trekke pusten dypere,
en stille forventning, eller kanskje mer som en bønn fra kroppen om å ikke hele tiden jage, men stoppe opp og åpne deg for det som er åpenbart.
Desember rommer en form for magi som ikke bråker.
Den folder seg ut når vi beveger oss saktere.
Når vi lar sansene få slippe til.
Når vi gir oss selv tid til å være til stede.
EN NÆR OG NATURLIG JUL
Jeg ønsker å skape en advent som ikke legger så mye til, men heller tar bort. En adventstid som gjør godt.
Min adventskalender inneholder små daglige impulser: sanselige pauser, turer i naturen, enkel inspirasjon til håndlagde gaver, naturlig pynt, varme kveldsritualer og stunder som sakte bygger en jul som føles ekte. Jeg oppsøker stillheten i skogen, tar inn duften av furu, lukten av granbar, kjenne varmen fra levende flammer, i hendene som holder rundt en kopp, små ritualer som gir rom for ro.
En liten daglig lyttepost — til meg selv, og til årstidens rytme.
Hvis du kjenner at du blir tiltrukket av dette finner du den digitale kalenderen her på mine nettsider.
JULEMARKED LØRDAG 6. DESEMBER 12—16
På lørdag åpner vi dørene til årets julemarked her på gården.
Et jordnært og sanselig pusterom i førjulstiden, med 20 håndplukkede utstillere som alle deler en felles tilnærming: kvalitet, skjønnhet, varighet og mening.
Hver gjenstand er et møte mellom materialer, hender og tid.
En gave med sjel i seg.
Gratis inngang — og du er varmt velkommen, om du har anledning til å komme.
For deg som ikke kan være fysisk til stede, er nettbutikken gjenåpnet frem til 20. desember. Jeg fyller den langsomt med villstrikk og små vintage skatter. Kanskje finner du noe som gir ro, skjønnhet eller en følelse av tilhørighet hos deg.
I alt desember bringer — mørket, lyset, kulden, samlingene, stillheten — finnes en mulighet til å forme tiden. Ikke ved å gjøre mer, men ved å lytte dypere.
Jeg ønsker deg en god advent!
Varm hilsen,
Marianne